Hafjelltoppen ble utbygget til OL på Lillehammer i 1994. Under lekene var dette bosted og arbeidsplass for presse- og media. Totalt 2000 personer fra hele verden var innkvartert her med Gaiastova var servicesenter.
Her var arbeidsplasser, avanserte kommunikasjonsmuligheter med de ulike redaksjonene verden rundt, oppholdsrom og bespisning. Gaiastova er senere ombygget og tilpasset nye behov.
Navnet Gaia kommer fra Gresk mytologi og betyr «moder jord» eller «mor til alt liv på jorda».
Under OL var hytter og leiligheter istandsatt som hotell og arbeidsrom. Etter OL ble alle enhetene ombygget og nye eiere overtok. Flere har bygget videre ut sin enhet, men alle har en felles forpliktelse til å føle det opprinnelige konseptet. Det innebærer begrensede fargevalg, materialvalg og torvtak – for å nevne noe.
Banebrytende
Hafjelltoppen ble bygget som et utstillingsvindu for norsk kvalitet og moderne byggeskikk tilpasset tradisjonsrikt fjell-landskap. Området var vel regulert og godt planlagt. Kvaliteten var høy, og satt i 1994 en ny standard.
Særlig pressen merket seg dette, noe som førte til stor oppmerksomhet. Standarden på Hafjelltoppen regnes nå ofte som en minimumsstandard i nye hytteprosjekt landet rundt.
Hafjelltoppen er i dag ferdig utbygget og består av 264 hytter og 137 leiligheter.
Beliggenhet
Hafjelltoppen ligger i Øyerfjellet som omfatter fjellområder mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Totalareal ca. 430.000 dekar, av dette er ca. 200.000 dekar snaufjell. Øyerfjellet er kjent for sine vidder, flotte turterreng og de gode jakt- og fiskemulighetene.
Bygdebokforfatter Tor Ile har bl.a. denne forklaringa på navnet Øyer: «Ein fin fjord ette heile dalbotna, og tu skogkledde øyer i fjorda, ei lang, smal på vestsiden, og austa midtfjords ei någå rundere øy, som heldt på vart landfast,- slik omlag kan ein tenkje seg det nåværande Øyer hugusokn ved di tider fyste folka kom hit.»
Fjellet er viktig
Øyer var i sin tid størst i Gudbrandsdalen på seterdrift, med mer enn 300 seterbruk i drift. Det finnes fremdeles et 30-talls setrer i drift i Øyerfjellet.
Øyer kommune består av to sogn, Øyer og Tretten. 1.1.2004. var det 4868 innbyggere i kommunen.(SSB). Totalarealet er ca. 640 km2 hvorav ca. 20 km2 er vatn.
Øyer har tradisjonelt vært en jord og skogbrukskommune. Det er ca. 180 gardsbruk i drift. Spesielt for Øyer er den store betydningen fjellet har. På 1960 tallet ble det dyrket store arealer på fjellet. Det medførte at ca. 1/3 av all dyrka mark ligger på fjellet. Spesielt for Øyer er også at en så stor del av kommunen er statsallmenning, store deler av fjellet på østsiden omfattes av Almenningen. Det er staten som er grunneier, mens fjellstyret administrerer det meste av bruken av Almenninga.
Storebroren i sør
Øyer er lillebroren til nabokommunen i sør, Lillehammer. I 1964 ble bykommunen Lillehammer og landkommunen Fåberg sammenslått til dagens kommunestørrelse og har nå over 25.000 innbyggere på et areal på 477 km2.
Lillehammer er en moderne by som har fått utmerkelser for sine arkitektur og bevaring av opprinnelig bebyggelse i Gågata. Lillehammer er kjent som vinterbyen, med fantastisk turterreng og nærhet til mange vintersportsaktiviteter.
Alpinanlegget
Hafjell alpinanleggs historie starter med et studentmesterskap i 1939, da De Akademiske Vinterleker ble arrangert i Lillehammer. Hafjell var arena for alpint og kronprins Olav sto for åpningen av lekene.
Starten var inne på snaufjellet og lengden på løypa var 3.5 kilometer. De beste løperne brukte 4 minutter ned. 240 deltakere fra 17 land deltok.
En av de som var med var Svetiseren Marc Hodler. Han ble seinere president i det internasjonale skiforbundet FIS og visepresident i IOC.
Mislykkede planer
Dagens Hafjell ble åpnet i 1988 av daværende kulturminister Hallvard Bakke.
Men før dette hadde det vært mange planer for å bygge og etablere alpinanlegget i Øyer. Men alle misslykkes. I 1983 var franske Jean Cattelin på besøk. Han var regnet som en av verdens fremste eksperter på planlegging og drift av alpinanlegg. Nå skjøt det fart i planene.
20 januar i 1982 vedtok formannskapet i Lillehammer kommune å utrede OL-ideen videre. Lillehammer kjempet en hard kamp om lekene i 1992 men tapte for Albertville.
Ny søknad
Lillehammer måtte bevise overfor IOC at de mente alvor. Hafjell ble et trumfkort fordi planene allerede lå der, var godt dokumentert, og fordi alpint var en grein som betydde mye internasjonalt. Og det viste seg at studentmesterskapet fra 1939 med Marc Hodler på startstreken ga gode assosiasjoner overfor viktige beslutningstakere. Da lekene for 1994 skulle tildeles sto Hafjell «ferdig» med en prislapp på 130 millioner kroner.
Kilder: Øyer kommune, Hafjell alpinanlegg Gaiastova og Lillehammer kommune